Jaeja.Tha erum vid loksins komnar til Cairns. Sidast thegar eg let heyra i mer vorum vid i Byron Bay og thar eyddum vid thremur finum nottum. Sidasta kvoldid hittum vid ekki bara Andra Yrkil og Elis Orra, bekkjarbraedur ur MA heldur lika Ragnheidi, eda Roggu, en hun var von ad passa Rakel thegar hun var litil. Vid hittumst um kvoldmatarleitid og bordudum a otrulega finum sushi stad. Eftir matinn kiktum roltum vid ut a strond og thegar vid hofdum setid thar i um thad bil tvaer minutur byrjadi ad hellirigna. Thannig hafdi thad reyndar verid um daginn, baedi thrumur og eldingar med. Tha var tekinn sprettur inn a naesta bar sem okkur leist a og i thessu tilviki var thad Aquarious, hotel bar thar sem var i gangi karoki.

Eftir ad hafa setid thar og hlustad a misgafulegt lagavalid og songvara akvadum vid ad taka malin i okkar hendur og skra okkur. Eg, Bogga og Rakel. Vid tokum Rhiannon med Fleetwood Mac en vid hofum mikid hlustad a Fleetwood i bilnum sidastlidinn manud. Vid rulludum thvi upp, vorum bestar so far og svo steig Ragga a svid og gerdi allt vitlaust med Its oh so quiet med Bjork.
Naesti afangastadur var typiskur dansstadur fyrir utan thad ad thar var dansad upp a bordum, ekki a golfinu.

Daginn eftir brunudum vid til  Brisbane til ad lata tjekka adeins a farataekinu. Thad  hafdi ymislegt smavaegilegt komid upp og vid letum tekka a thvi i hvelli. Vid nenntum ekki ad hanga i Brisbane hinsvegar, thratt fyrir ad su borg virkadi odruvisi a okkur en Sydney og Melbourne var ekki mikill vilji fyrir thvi ad vesenast a bilnum eina ferdina enn i borg. Svo vid heldum afram. Og lentum fyrir tilviljun a hosteli i Noosa med afslatt fyrir Jucy bila. Svo thar vorum vid i tvaer naetur, eyddum 22. og 23. thar. A thorlaksmessu kiktum vid i Australia Zoo eins og fraegt er ordid og vorum thar heillengi. Gardurinn var klukkutima i burtu fra Noosa og adgangseyrinn var saemilegur svo vid reyndum ad fa allt utur gardinum sem var haegt. Byrjudum a fugla, slongu og krokodila syningu sem var eins og halfgert leikrit, umsjonarmenn dyranna eda „the handlers“eins og their eru kalladir letu dyrin leika listir fyrir fullum sal af folki og thad var ansi skemmtilegt. Vid fengum ad klappa koalabjornum, kengurum og hittum fila og tigrisdyr.

A adfangadag keyrdum vid til Bundaberg. Thad var lengsta bilferd sem vid hofum tekid a einum degi en thad var skemmtileg keyrsla. Adfangadagskvold var virkilega venjulegt. Vid forum reyndar a indverskan stad en vid erum ekki mikid ad fara  ut ad borda en fyrir utan thad var kvoldid frekar venjulegt. Eftir matinn forum vid aftur a tjaldstaedid og spiludum thangad til vid forum ad sofa. Kynntumst reyndar nokkrum frokkum sem vildu olmir fa okkur i drykkjuspil en vid hofdum litinn ahuga a thvi. Their voru nu samt finir strakar og eg spjalladi adeins vid tha, their voru ad leita ser ad vinnu, thad er vist voda fint ad finna vinnu hja avaxtabonda i thessu nagrenni.

A joladag akvadum vid ad keyra bara adeins meira. Vid komum til Rockhampton um midjan dag og fundum strax fallegustu strond sem vid hofum komid a. Hun toppadi allt. Thar idadi allt af lifi, folk med bornin sin, barnabornin, hundana og storfjolskyldunni i solinni og sjonum ad njota lifsins. Yndisleg stemning.

Vid vorum  bunar ad lofa sjalfum okkur ad fara a McDonalds a joladag, einfaldlega af thvi vid vissum ad allt annad vaeri lokad en thad virtist byggjast a misskilningi, starfsmenn McD fa vist lika fri a joladag. Sarsvangar keyrdum vid um Rockhampton ad leita ad einhverju og fundum bensinstod. Ja, bensinstod. Thar bordudum vid The Works hamborgara, en thad er spes astralskt. Maltidin samanstendur af hamborgarbraudi, raudbedum, ananas, graenmeti, mikid af lauk og svo steik. Ja, steik. Vid hofdum okkur einhvernveginn i gegnum thetta (eg tok  baedi laukinn, raudbedurnar og steikina ur minum borgara) en thratt fyrir allt var thetta fint. Thad kom okkur mjog a ovart hversu fjolmennt var a bensinstodinni en thad voru margir sem komu og keyptu ser mat og settust jafnvel inn og bordudu.

Nottinni eyddum vid a bilastaedinu hja strondinni okkar og byrjudum daginn a solbadi. Thadan keyrdum vid til Airlie Beach. Yndislega kruttlegum bae sem eg hefdi viljad vera lengur i ef hostelid hefdi ekki verid vidbjodslegt. Vid gatum parkad i gardinum og gist i bilnum og fengum ad nota allt en sturturnar voru fullar af margfaetlum, skritnum poddum og eg held ad thad hafi aldrei verid thrifid tharna. Thratt fyrir thetta nadi Airlie ad heilla mig og tha serstaklega Whitsunday Islands, eyjarnar vidfraegu sem eru rett hja. Vid keyptum okkur aevintyra pakka hja hostelinu en hann samastod af ferjusiglingu, jetski ferd og hadegismat. Um hadegi forum vid  i ferju ut til Daydream Island sem er ein eyjanna og fengum lika thetta gudomlega vedur. Vid bordudum a eina stadnum sem haegt var ad fa mat og forum svo a jetski. Thad var rosalegt. Vid vorum hluti af 12 manna hopi sem skiptist yfir a 6 jetski og vid Rakel vorum saman, naest sidastar i beinni linu. Thad voru margar reglur svo thegar eg settist a sledann gleymdi eg ollu samstundis. Greyid Rakel sem sat fyrir aftan mig thurfti ad thola ansi margt, eg redi nakvaemlega ekkert vid jetskiid og var annad hvort a 20 eda 100 km hrada, ekkert millistig. Eg nadi thessu bara alls ekki og naut thvi midur ekki ad bruna um sjoinn a thessum yndislega fallega stad. Naest thegar vid stoppudum heimtadi eg ad Rakel taeki vid stjorninni og tha var gaman, Rakel hafdi fullkomna stjorn a ollu og rulladi thessu verkefni upp. Tha gat eg svo sannarlega notid vedursins, landslagsins og fullkomleika alls i kringum okkur. Himininn var heidblar, sjorinn var spegilslettur og eyjarnar fallega graenar.

Thratt fyrir ad seinni helmingur ferdarinnar hafi gengid vel vildi eg ekki fara aftur ut a hafid thegar jet ski ferdinni lauk, stelpurnar voru aestar i ad komast i naesta mission og foru a bananabat en eg rolti um eyjuna i stadinn og safnadi nokkrum minjagripum af strondinni.

Klukkan 5 forum vid med ferju aftur til meginlandsins og logdum um leid af stad a naesta afangastad, Townsville. Keyrslan thangad var yndisleg, thad var fint ad vera i loftkaeldri bifreidinni og landslagid var mjog fallegt, mikid um fjoll og haedir og thad var mjog flegt ad sja solsetrid og umhverfid i ljosaskiptunum.
Vid komum ekki til Townsville fyrr en seint um kvoldid, held ad klukkan hafi verid um 11. Vid hofdum hringt a tjaldstaedi sem Astraliu bokin goda maeldi med en thegar vid komum a stadinn var eigandinn ekkert svo anaegd ad sja okkur. Hun helt einskonar skammarraedu yfir okkur Boggu, um ad thad vaeri ekki vel sed ad maeta svona seint og ad hun hefdi sko aldrei komid nidur til ad taka vid okkur hefdi hun verid komin i rumid.
Skiljanlega, thar sem thessi kona var a sjotugsaldri en mer fannst nu ad hun hefdi tha frekar att ad segja okkur ad hypja okkur en ad halda einhverja uppeldisraedu yfir okkur. En thannig var thad samt. Vid fengum staedi fyrir einungis 35 dollara og komum okkur fyrir i flyti. Morguninn eftir flyttum vid okkur svo burt. Vildum ekki fa adra raedu um brottfarartima.

Fra Townsville la leidin beint til Cairns. Ja, til Cairns. Thann 29. desember keyrdum vid i ogurlega langan tima, framhja brenndum skogum, skogareldum og litlum baejum, i att ad afangastadnum. Eg bjost satt best ad segja aldrei vid ad vid yrdum komnar fyrir aramot en mikid var thad fin tilfinning.
Med hjalp Tom Tom gps taekisins komumst vid fljott og orugglega ad afangastad en urdum strax fyrir vonbrigdum, thratt fyrir ad hostelid liti agaetlega ut fengum vid ekki afslatt eins og vid heldum ad vid fengjum. Thad var bommer. En vid akvadum ad saetta okkur vid thad, keyptum 2 naetur sem urdu miklu fleiri. 26 dollarar a nott var svosem ekki neitt fyrir sundlaug, fint 4 manna herbergi og svo nenntum vid eiginlega ekki ad faera okkur um set.

Naestu dagar lidu i algorri leti. Reyndar bokudum vid ferd i skydive 31. des en su ferd fell nidur vegna vedurs, enda rigndi og rigndi allan gamlarsdag. Og nyarsnott. Vid voknudum galvaskar thennan dag, tilbunar i skydive en thegar vid fengum frettir um ad ekkert yrdi ur thvi endudum vid a ad sofa til hadegis. Mikid var thad samt ljuft. Bokudum aftur ferd 2. januar og forum svo og keyptum bjor. Gamlarskvold var virkilega odruvisi, vid Helga eldudum mat svona einu sinni og eg held ad thad hafi verid bara ein besta maltidin. Fajitas med kjuklingi og guacamole a la Rakel. Vid atum a okkur gat og settumst svo inn a herbergi og drukkum thar 3 bjora i leyni thvi ekki matti koma med sitt eigid afengi inn a hostelid. Vid misstum thvi midur af karokiinu sem var nidra bar en klukkan 23 hringdum vid a taxa og forum nidur i bae. Eftir ad hafa rolt um stund og set flugeldasyningu nidra strond akvadum vid ad fara heim. Threyttar eftir erfidan dag😉
1. januar var algjor tjill dagur lika, vid og vid fekk eg kast og flippadi yfir thvi ad vera ad fara i fallhlifarstokk daginn eftir en annars var dagurinn mjog ovidburdarrikur.

Loks rann 2. januar upp. Vid stukkum a faetur klukkan 6 og vorum alveg tilbunar klukkan 7 thegar rutan renndi i hlad. Thar fengum vid tho thaer frettir ad vid vaerum ekki a lista. Mikid panikk for i gang og vid letum hringja i skrifstofuna og allan pakkann og svo vorum vid sem betur fer sottar klukkan 8.
Vid hofdum allar tekid tha akvordun ad segja ekki neinum fra thessu, sem eg held ad hafi verid rett akvordun, allavega fyrir mina parta.
Vid keyrdum i 2 og halfan tima og thegar vid loks komum a Mission beach la fyrir enn frekari bid. Thetta var risa stor hopur, alveg orugglega hatt i 25 manns og thad thurfti ad ferja alla med rutu ut a litinn flugvoll og thad komust ekki nema 4 farthegar i hverja vel i einu.

Loksin um 4 leitid var komid ad okkur. Vegna thess ad vid vorum allar med spes ljosmyndarapakka var okkur skipt upp i 2 og 2, Helga og Bogga fengu ad fara fyrst og vid Rakel horfdum eftir theim upp i rutu med hnut i maganum. Thegar komid var ad theim ad lenda a strondinni fengum vid ad hlaupa ut og fylgjast med og thad var faranlegt ad sja allt i einu einn, svo tvo, svo fleiri og fleiri birtast gjorsamlega ur lausu lofti a himnum. Sick.

Stelpurnar lentu a strondinni med bros a vor og tha roadist eg adeins. Thaer voru i orlitlu alsaelu astandi svo thad var ekki mikid sagt nema Snilld snilld snilld og tha var komid ad okkur Rakel ad vera klaeddar i bunadinn og fa ad hitta tha sem aetludu ad hoppa med okkur ut.

Vid fengum badar algjora hardjaxla sem hlogu ad stressinu i okkur og syndu okkur retta takta vid stokkid ut.
Eg frikadi nett ut thegar vid vorum komnar a flugvollinn, trudi ekki ad eg vaeri i alvoru ad fara ad gera thetta en mer var ytt inn i flugvel og tha var aevintyrid byrjad.

Thegar vid vorum komin i 7 thusund fet var eg handviss um ad nu vaeri komid ad thessu, fallhlifargaurinn minn for ad spenna mig vid sig og eg byrjadi andlega undirbuninginn thangad til Rakel benti mer a ad vid vaerum bara halfnadar. Fokk.

En svo var thetta litid sem ekkert mal. Eg var 3ja i rodinni, sa fyrsti var skithraeddur frakki sem leit ut fyrir ad vera ad fara i galgann og eg horfdi a hann hverfa ut. Naest var Rakel og svo allt i einu var eg komin a brunina og var ad gera one, two, BANANA (sem er semsagt stellingin sem madur a ad vera i thegar madur stekkur) og svo var eg bara i lausu lofti, ad reyna ad na andanum og ad reyna ad halda kulinu. Eftir nokkrar sekundur nadi eg ad anda og tha var Ziggy, ljosmyndarinn minn maett fyrir framan mig og eg ad reyna ad brosa og svo kom gledin, thessi faranlega alsaela ad vera i 14 thusund fetum i frifalli… otruleg, olysanleg tilfinning.

Eftir alltof stuttan tima (minutu) kippti Rory i fallhlifina. Tha fekk eg ad sja utsynid og thad var ekkert sma. Thvilik fegurd. Virkilega magnad. Thad tok okkur um thad bil 10 minutur ad lenda a strondinni og mer leid otrulega. Bara olysanlegt.  Vid stelpurnar nadum svo ad spjalla adeins um ferdina adur en thad kom ad heimferd, tha var sko farid beint i hattinn thvi daginn eftir var brottfor hja mer.

Thann 3. januar vaknadi eg klukkan 7, hentist i tolvuna, bordadi peru og klaradi ad pakka. Astraliuaevintyrinu var ad ljuka. Saetsur tilfinning. Eins og mer var farid ad thykja vaent um thetta land thradi eg ad komast burt fra moskitoflugunum sem hofdu einmitt radist harkalega a mig thessa nott og komast i loftslag sem hentar minum rauda haus betur. En eg var lika ad kvedja vinkonur minar til 3 manada og kannski lengur.

Stelpurnar voru svo yndislegar ad keyra mig a flugvollinn og fylgdu mer ad hlidinu, eg for ekki ad grenja en eg er viss um ad thaer gretu a leidinni aftur a hostelid, vitandi ad eg yrdi ekki lengur hja theim.

Sidan tok vid 2 tima flug til Darwin og 2 tima bid a flugvellinum thar. Okkur var haldid inn i serstokum sal og eg fekk sma innilokunarkennd og ekki skanadi thad thegar tilkynnt var ad fluginu yrdi seinkad um oakvedinn tima vegna thess ad von vaeri a electrical storm i att ad sydney. En sem betur fer for flugid 20 minutum seinna og eg komst a godum tima til Singapore. Thar thurfti eg ad fylla ut immigration spjald thratt fyrir ad vera ekki ad fara inn i singapore og fekk ad vita thad ad vaeri eg med fikniefni bidi min daudadomur. En eg nadi i toskuna mina og tok svo skytrain (hljomar svalara en thad er) ad terminalinu sem eg atti flug fra og skradi mig inn i Qatar Airways flug. Eg hafdi litinn tima til ad skoda thennan annars fina flugvoll, thad var fritt net, fint iste og fullt ad brasa hefdi eg haft tima en satt best ad segja thurfti eg fljotlega ad hrada mer upp i vel.

Vid tok algjort dekur, eg fekk sleep-care package med svefngrimu, eyrnatoppum, tannbursta og hlyjum sokkum og nadi ad sofa vel eftir ad hafa horft a eina mynd. Naest lenti eg i Doha, sem er hofudborg Qatar og fekk thonokkra athygli, verandi raudhaerd, ein a ferd og kvenkyns en eg let thad ekki a mig fa, setti a mig svefngrimu og nadi ad sofa i um thad bil einn og halfan tima. Tha hafdi eg sofid i 3 tima og atti eftir 7 tima flug til London. Thar fekk eg finan morgunmat, svo sannarlega munur ad geta valid um ommilettu eda ponnukokur med avoxtum frekar en kjukling eda nautakjot eins og i morgunfluginu til Astraliu. Maeli hiklaust med Qatar Airways ef thid viljid ferdast med stael.

Svo lenti eg i London a hadegi 4. januar og for beint til Kilburn thar sem eg er nuna stodd. Einhverntimann skal eg blogga meira um Lundunir.